Neste solformørkelse: hele kalenderen frem til 2030

Etter formørkelsen 12. august 2026 er neste totale solformørkelse 2. august 2027. Den forblir en total formørkelse i streng forstand bare innenfor en smal bane; utenfor den banen er den en delvis formørkelse, eller for store deler av verden, ingen formørkelse i det hele tatt. 2. august 2027, en mandag, dekker Månen Solen helt langs en korridor som åpner seg i Marokko, krysser Sør-Spania og fortsetter gjennom Algerie, Libya og Egypt før den når Saudi-Arabia, Jemen og Somalia. Magnitude når 1,079, og totaliteten varer opptil 6 minutter og 23 sekunder på det gunstigste stedet, den lengste i hele denne kalenderen frem til 2030.

Utenfor den korridoren forblir formørkelsen synlig som delvis over et mye større område: Afrika, Europa, Midtøsten og deler av vestlige og sørlige Asia. Norge havner i den sonen med en tydelig delvis fase: rundt 14 % av solskiven dekket i Oslo, 19 % i Kristiansand lengst sør, men bare 6 % i Trondheim, og ingenting synlig fra Tromsø eller Hammerfest. Full gjennomgang av denne datoen, inkludert sammenligning med 2026 og hva en reise inn i banen innebærer, er på siden Solformørkelse 2027.

Mindre enn seks måneder etter 2027-formørkelsen endrer typen seg. Onsdag 26. januar 2028 er Månen lenger unna Jorden i sin bane og virker for liten til å dekke Solen helt. I stedet blir en ring av lys stående synlig rundt månskiven gjennom hele høydepunktet, magnitude 0,921, i opptil 10 minutter og 27 sekunder, den lengste enkeltfasen, total eller ringformet, i hele denne kalenderen. Ringformethetsbanen åpner seg i Ecuador, krysser Peru, Brasil og Surinam, før den krysser Atlanterhavet og når Spania og Portugal, tett inntil solnedgang på den siden.

Utenfor den banen er sonen med delvis synlighet oppgitt som det østlige Nord-Amerika, Mellom- og Sør-Amerika, Vest-Europa og det nordvestlige Afrika. For Norge er bildet mer usikkert enn for de andre datoene i denne kalenderen: ifølge timeanddate.no er en delvis formørkelse likevel oppført for Norge denne dagen, men med et svært smalt tidsvindu, fra klokken 16:34 til 16:38, uten noen publisert dekningsgrad. Det korte vinduet faller rett ved solnedgang på denne årstiden, og uten en tallfestet prosentandel legger vi ikke til et tall vi ikke kan belegge; det trygge å si er at fenomenet, om det i det hele tatt er merkbart for øyet, ville vært marginalt og avhengig av fri sikt helt ned mot horisonten. Den fullstendige gjennomgangen, inkludert hvorfor brillene aldri kan tas av selv på høydepunktet, er på siden Solformørkelse 2028.

Kalenderen avsluttes med en ny ringformet formørkelse, magnitude 0,944 og en maksimal ringvarighet på 5 minutter og 21 sekunder, lørdag 1. juni 2030. Banen vender ikke tilbake til Den iberiske halvøy: den krysser Algerie, Tunisia, Hellas, Tyrkia, Russland, Nord-Kina og Japan, en korridor over tre kontinenter. Sonen med delvis synlighet er enda bredere: Europa, Nord-Afrika, Midtøsten, Asia, Arktis og Alaska.

For Norge er denne datoen bedre dokumentert enn 2028: ifølge timeanddate.no er en delvis formørkelse oppført for Norge generelt mellom klokken 06:33 og 09:06, og separat for Svalbard mellom klokken 07:05 og 09:16, uten at en dekningsgrad i prosent er publisert for noen av delene. Alaska er det eneste amerikanske territoriet som opptrer i denne femårskalenderen, i sonen med delvis synlighet for nettopp denne datoen. Det er likevel ikke en totalitets- eller ringformethetsbane, bare den bredere delvise sonen, men det er det nærmeste amerikansk jord disse fem formørkelsene kommer.

Uansett hvilken type som kommer, er kravet til sertifisering utenfor banen det samme: filtre merket ISO 12312-2, kontrollert før bruk. Vår guide til solformørkelsesbriller forklarer standarden, en sjekkliste, og alt som ser ut som beskyttelse uten å være det.

Datoene, magnitudene, varighetene og banene i denne kalenderen kommer fra det tiårige formørkelseskatalogen publisert av NASAs Goddard Space Flight Center, krysssjekket med norske dekningsgrader fra Tidia og med tidsvinduer for Norge fra timeanddate.no. Der en kilde ennå ikke oppgir en prosentandel for Norge, som for 26. januar 2028 og 1. juni 2030, sier vi det i stedet for å anslå et tall selv. Etter hvert som slike detaljer blir publisert, legger vi dem til med kilden ved siden av.

Svalbards nære møte i 2026, og et lengre historisk perspektiv

Ifølge Tidia krysset totalitetsbanen norsk fastland to ganger i det 20. århundret, 4. juli 1945 og 30. juni 1954. Den mest nylige norske totaliteten var 20. mars 2015 over Longyearbyen på Svalbard, med rundt 2 minutter og 28 sekunder mørke. For formørkelsen 12. august 2026 startet ekspedisjonsskipet MS Spitsbergen fra HX Expeditions sitt 17 dager lange tokt nettopp på Svalbard, før det krysset Grønlandshavet for å nå selve totalitetsbanen ved Scoresbysund på Grønlands østkyst, et konkret tegn på hvor tett innpå totalitetsbanen Svalbard lå, uten å være innenfor den selv.